Et måltid er mer enn bare det å spise seg mett.
Mat er kultur, samfunnsnormer, religiøse regler, dietter, tabuer, overflod og mangelvare alt etter som. Mat er viktig i alle kulturer. Måltider er ofte rammen rundt de viktige samtalene. Det er da vi er samlet, og har felles fokus. Det er ved måltidene vi har tid til å lytte til hverandre i fellesskap.
For noen år siden samlet journalist Fredrik Græsvik og kokken Tom Victor Gausdal parter fra ulike konflikter for å lage mat og spise sammen.
TV2 beskrev sin serie Til bords med fienden som "kulinarisk fredsarbeid". De var blant annet i Rwanda, Kashmir og Libanon og lot gamle fiender snakke sammen over bordet.
I 2011 lanserte Antirasistisk Senter kampanjen Tea Time, der formålet var at muslimer og ikke-muslimer skulle bli bedre kjent – ved å drikke te sammen. Det ble en suksess. "Mange har spørsmål om andre kulturer, ofte enkle, hverdagslige spørsmål, men vet ikke helt hvordan og når det passer seg. Da er en uformell prat i en stue, over en kopp te, en fin arena" sa daværende leder Kari Helene Partapuoli. (Une Bratberg)
Kongeparet ønsker å bidra til dialog og kunnskap. De har invitert representanter fra 14 ulike religioner og livssyn til gjestebud på slottet. Der ble det dekket opp med et stort antall retter – noe fra alles mattradisjon. (Kongehuset)
Det er stadig eksempler på organisasjoner og frivillige som arrangerer måltider for f.eks. eldre, ensomme, fattige, rusmisbrukere og uteliggere. Måltidet handler om omsorg, medmenneskelighet og verdighet. Måltidet gir et signal om at vi bryr oss om hvordan andre har det.
Mat er omsorg for hverandre når vi inviterer familie og venner til et måltid. I hverdagen lager vi matpakker, dekker på bord og sørger for at vi får i oss mat. Ved festligheter er maten et viktig samlingspunkt. Det ligger også mye omsorg i måltider. Vi klarer oss ikke uten mat.
Måltidet er en fin ramme for å fremme dialogen, kunnskap, respekt for hverandre og undre seg sammen. Dette har verdensorganisasjoner, hjelpeorganisasjoner, politikere, diplomater, religiøse ledere og bedrifter lenge forstått.
I Løvstad naturbarnehage har vi også dette synet på måltidene som en kulturell møteplass som fremmer dialog og respekt for hverandre.
Toleranse og danning til et demokratisk samfunn starter i barnehagen. God mat og ro til samtalen rundt bordet kan gjøre oss vennligere innstilt. Å spise sammen kan være nært og hverdagslig, men også gi kunnskap om samtalens kunst. Når vi lytter på hverandre, snakker sammen, deler mat, sender mat til hverandre, venter på hverandre osv. legges det grobunn for toleranse og respekt for andre.
Løvstad naturbarnehage ønsker å verne om denne viktige kulturarenaen som måltidet er.
Løvstad naturbarnehage serverer variert mat, f.eks. smøremåltider med grovt brød, knekkebrød og variert pålegg eller vi serverer kornblandinger. Varmmat serveres to ganger i uken, den ene dagen følger menyen nedenfor. Den andre dagen veksler mellom grøt og suppe. I tillegg serveres det varmmat til bursdager, der det er bursdagsbarnet som velger maten.
Vi følger også retningslinjer for mat og måltider i barnehagen utgitt av sosial- og helsedirektoratet.
Det er begrensede muligheter til å tilpasse spesielle dietter uten helsemessige begrunnelser.
Matpengene i barnehagen er kr 450,- fra høsten 2024. Barn med egne dietter har egne satser.
Glutenfri/laktosefri (legeerklæring) kost: 500,-
Nøttefri/fri for spor av nøtter/eggefri (legeerklæring): 500,-
Alle andre dietter uten legeerklæring (f.eks. vegan/vegetar/halal/fri for ultraprosessert/annen "fri for" mat): 700,-
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen